Kort gjennomgang av sesongens prosedyrer og teknikker
ANDELSLANDBRUK
Hva er eit andelslandbruk? (I henhold til Norsk Landbruksrådgivning)
Andelslandbruk er en av de mest miljøvennlige formene for landbruk; et samarbeid mellom bønder og forbrukere, der risiko, ansvar, arbeid og avling blir delt. Det gir en kortere verdikjede, som reduserer transportbehovet og tiden fra jord til bord. Slik får produktene bedre kvalitet og lagringsevne enn de du finner i butikken. Dette reduserer matsvinn, samtidig som det sikrer at matproduksjonen foregår i Norge. I tillegg styrker andelslandbrukene lokalsamfunnet ved å invitere forbrukerne med i produksjonen, og fungerer som en sosial møteplass for deltagerne.
Andelslandbruk er en modell som etterstreber bærekraft i alle ledd og er basert på tillit og gjennomsiktighet. Andelshaverne betaler ikke for en bestemt mengde produkter, men for en bestemt produksjon som eies av og deles mellom andelshaverne. Partene avklarer på forhånd arbeidsfordeling, hvem som har ansvar for høsting, distribusjon og eventuell dugnadsinnsats. Driften skjer på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet, både for nåværende og framtidige generasjoner. Andelslandbruket etterstreber å opprettholde og fremme helsen til både jord, planter, dyr og mennesker.
5 grunnprinsipp:
-
Dialog om landbruksdriften
-
Gjennomsiktig økonomi
-
Delt avling, delt risiko
-
Involvering av andelshaverne
-
Bærekraftig landbruksdrift
Historie:
Det første andelslandbruket ble etablert i 2006 på Øverland gård i Bærum i Akershus som er eid av Norges Vel. Per februar 2019 finnes det 78 andelslandbruk i drift i Norge, kun fire av disse er på Vestlandet.
PLANTEOPPAL INNE (FOSTERFORELDRE)
-
Aktuelt for tomat, paprika, chilli, selleri, purre, gresskar og squash
-
Viktig med nok lys i forhold til temperatur
PLANTEOPPAL I DRIVHUSET
-
Uten oppvarming fra april - frostfritt
-
Oppvarmet drivhus - fra mars (kålvekster)
​
PLANTEOPPAL I PLUGGBRETT
-
Dekke jordoverflaten med sand reduserer uttørking
-
Best med vanning nedenfra
-
Planter har forskjellig krav til minimumstemp. og planter har forskjellig oppalstid.
SÅJORD
-
Flere sorter er godkjent for økologisk drift
-
Viktig med god jordkvalitet (ikke plantasjen)
-
Luft jorda et par døgn før den benyttes
​
GJØDSLING UNDER OPPAL
-
Kombinasjon av næringsfattig gjødsel og organisk gjødsel gir best resultat
-
Sjekk forholdene i pluggene: lukt, farge på røttene (gulne rotspisser tyder på for mye gjødsel)
-
Gjødselstyper: Organic plant feed micro eller Pioneer Complete kan blandes ut i vannet (0,3%)
JEVN HØSTING UTOVER SESONGEN
-
Vekster med kort veksttid som salat, reddik, mainepe, brokkoli og blomkål kan sås i flere hold
-
Samtidig såing av flere sorter med ulik veksttid som gulrot
JORDBEARBEIDING (se mer informasjon lengre ned)
-
Viktig med godt opptørket jord på våren
-
Faste bed gjør det mulig for ferdsel selv under fuktige forhold - bedre jordstruktur
-
Hindre uttørking, hakke, radrense etter vanning, lage løst toppsjikt
-
Hensikten er å regulere ugress
-
Blande inn planterester og annet org. materiale.
SÅING PÅ FRILAND
-
Forutsetter lagelig jord
-
Jordtemperaturen påvirker spirelengden. Gulrot og andre sent spirende grønnsaker utkonkurreres av frøugress ved lave temperaturer. Minimum jordtemp.:10 grader C
-
Velg planting framfor såing med tanke på ugressbekjempelse
-
Gulrøtter såes i juni da det er mindre gulrotflue d
PLANTING PÅ FRILAND
-
Herde plantene innen utplanting - tilvenning til temp. ute
-
Viktig å vanne samme dag eller vanne i jordhullet
VANNING
-
Varige plasseringer av småspredere i faste bed
-
Dryppvanning eller svetteslanger der det er nødvendig: I drivhuset og tunnelen
UGRESSREGULERING
-
Ta ugresset i tide - frøbladstadiet
-
Viktig med rutiner på radrensing - hakke
-
Utplanting framfor såing. Lettere å radrense, reduserer tiden jorda ligger åpen (tildekking)
-
Kort tid mellom jordarbeiding og etablering av vekster (dekke jorda i mellomtiden med plast)
-
Viktig med nok arbeidskapasitet på våren: Følge opp ugress i etablert åker, såing, planting osv
-
Rydde høstede bed for såing av grønngjødsling eller dekke med plast.
-
Våre planter kan ikke konkurrere med ugresset før langt uti august
INNHØSTING
-
Høst fortrinnsvis tidlig på dagen når saftspenning er høyest for bladgrønnsaker
-
Få de høstede grønnsakene vekk fra varmen, sett i kjøleskap
PRINSIPPER FOR ANDELSLANDBRUKET
-
Varige bed
-
Minimal jordarbeiding
-
Små radavstander for rask jorddekking (utkonkurrere ugress)
-
Dyrke i mindre blokker isteden fo lange rader - enklere å etablere følgekulturer
-
Holde jorda dekket “året rundt” med fangvekster (nitrogenfikserende planter) og plast
-
Lengre sesong og fruktbar jord
-
Kontroll over frøugress og fri for rotugress (hindre frøsetting)
VEKSTSKIFTE (mer info lengre ned)
-
Rotere planter samlet i familier for å unngå opphoping av sykdommer (klumprot)
-
Minimum seks skifter, dvs det tar seks år før man er tilbake der man startet kål første gang
-
Flette inn moldoppbyggere og nitrogenfikserende vekster
-
Dyrke fangvekster der det er mulig
-
Holde jorda dekket “året rundt” med fangvekster (nitrogenfikserende planter) og plast
-
Ta hensyn til ulike næringsbehov
ETABLERING AV NYTT AREAL UTEN PLØYING
-
Dekke med plast
-
Plastens sorte side opp gir best varmeeffekt.
-
Jorda Må være fuktig ved tildekking for å bryte ned organisk materiale og utsultet frøugress
EFFEKTEN AV TILDEKKING
-
Det trengs tildekking en hel sesong for å eliminere kveke ved nyetablering.
-
Jordstrukturen forbedres vesentlig om man ikke ødelegger med pløying etter
-
Mikrolivet i jorda forbedres
OPPHØYDE BED
-
Økt drenering og bedre lufttilgang
-
Raskere oppvarming og høyere jordtemp.
-
Raskere nitrogenmineralisering
-
Bedutforming innen dekke med mulighet for tilførsel av mindre omdannet materiale som gress
​
ÅPNE GANGER…
-
Jorda liker best å være tildekket/bevokst
-
Raskere oppvarming og høyere jordtemp.
-
Raskere nitrogenmineralisering
-
Åpne ganger er enklere å holde ugressfrie
NÆRINGSFORSYNING OG GJØDSLING
-
Stedegne næringsstoffer tas i bruk og de tilføres gjennom organisk gjødsel
-
Man kan benytte mineralsk tilskuddsgjødsel som kalsiumsulfat og patentkali
-
Mineralsk N er ikke tillatt
-
Biologisk N-fiksering via kolibakterier hos belgvekstenes røtter
-
N kan tas i bruk gjennom: husdyrgjødsel, ettergrødeffekt (grønngjødsling) eller lusernepellets/plantedekke
​
​
NÆRINGSFORSYNING - GJØDSLING
-
Det er umulig å dekke opp bortført næring i avling for hvert år
-
N-frigjøring av organisk bundet N, stedegne næringsstoffer som K, P, Mg
-
Utvasking av K og P er et seriøst problem
-
K vaskes ut på linje med N og må hentes fra lengre ned i jordsmonnets opphavsmateriale
-
Kompost legges på toppen (min. 5 cm) av faste bed ved nyetablering og strøs på toppen av faste etablerte bed.
​
HVA ER JORDBEARBEIDING?
-
Om vi skal kunne forvente avling må jorda behandles derette
-
Det er mange organismer i jorda og få av de er egentlig sykdomsfremkallende
-
Struktur og moldinnhold er viktig for å opprettholde produktivite
​
JORDPAKKING
-
Jordpakking forårsaker dårlig jordstruktur og reduserer luft til
jordlivet som sørger for omsetning av godt plantemateriale
-
Plantene må også ha luft for å kunne vokse
-
Jordpakking reduserer infiltrasjon av vann og opptak av N
-
Ingen kjøring på våt jord
-
God jordstruktur forutsetter god drenering
​
-
God jord lukter godt (som gulrot). Lukter den rå kjeller eller kloakk så er det for lite luft i jorda. Dette medfører spirehemmende stoffer.
GODT JORDLIV = GODT PLANTELIV
-
Allsidig vekstskifte gir god stabilitet
-
Plantene skiller ut forskjellige stoffer som stimulerer forskjellige organismer i jorda, som igjen har ulike oppgaver i jorda
-
Høstpløying ødelegger for marken som da har gått i dvale
-
Marken liker godt organisk materiale så det er pos. med grønngjødsling og dekke
-
Marken er viktig for omdanning av organisk materiale sammen med annet jordliv. Opp til 50% raskere omdanning med meitemark,
-
Marken er sårbar for kunstgjødsel men liker meget godt husdyrgjødsel
ÅKEREN VÅRES HVA ER VEKSTSKIFTE?
-
Bildet over viser plan for åkerinndeling for sesong 2020. Dette vil se anderledes ut neste år pga vekstskifte
-
Vekstskifte angir rekkefølgen de ulike kulturene dyrkes på et skifte
-
Vekstskifte er summen av alle artene som man dyrker på en gard i et mer eller mindre systematisk rekkefølge
-
Viktig med kunnskap om hvilke sykdommer, ugress og skadedyr som kan oppformeres i den enkelte kultur
-
Eksempel: Sykdommer som skader mange arter (storknolla råtesopp) gjør skade både i kløver, erter, bønner og mange grønnsaker. Et år med gressvekster innimellom er derfor bra.
-
Også viktig at man varierer mellom kulturene mest mulig slik at næringsuttømming av jorda varierer
-
Når vi snakker om forkultureffekt, tenker vi oftest på hvor mye næring som ligger igjen, spesielt N. Eng har derfor god forkultureffekt, fordi den legger igjen mye planterester, over og under bakken, som brytes ned og gir mye N (nitrogen).
-
Men dersom enga ikke gjødsles, kan for mye K (Kalium) fjernes, og K mangel kan oppstå til spes K rike arter, eks potet, etter ompløying av eng.
-
Mange vekstskifteforsøk viser at man nærmest kan være selvforsynt med nitrogen om man bruker belgvekster!
-
NB! Kan bli for store N-tap av grønngjødsling det første året, spes på lette jordarter, og ved mye nedbør!
-
En ung – 1-2-max 3 år gammel eng, har ofte mye kløver og gir god N-effekt (spes viktig for næringsrkevende kålvekster)